Sosialdemokrati på det dummeste

Av Harald Magnus Andreassen - 22.jun.2007 @ 10:29 - Kommentér
Hvordan i all verden kan samfunnsøkonomen Jens Stoltenberg forsvare at staten skal bli minoritetseier i et stort industriselskap som Aker Kværner? Er det statens rolle i en markedsøkonomi å ta minoritetseierposter i bedrifter som opererer på helt ordinære markeder, i konkurranse med andre bedrifter? Er det riktig av staten å øke sin eksponering mot oljesektoren - attpåtil til pris som kan være stiv?

Vel, han overlot salgsarbeidet til næringsminister Dag Andersen i dag. Det gjør han nok klokt i. Det blir neppe like morsomt etterpå.

Det har lenge vært kjent at Kjell Inge Røkke og Aker ønsket å selge seg ned i Aker Kværner. Det kan det være gode grunner til. Det er Klondyke i olje- og gassektoren, og det kan knapt gå bedre enn det gjør i dag i leverandørindustrien. Det setter aksjemarkedet pris på og aksjekursen har gått 500 prosent på tre år.

En dag blir ikke etterspørselen like sprek som i dag - og andre selskaper gjør hva de kan for å komme inn i denne sektoren. Da er det ikke sikkert marginene blir like gode som i dag. Dette er selvsagt tidspunktet for en eier som har tjent store papirverdier under oppturen å realisere disse og samtidig redusere sin eksponering mot dette segmentet i økonomien. Selv om han tror det vil gå bra lenge, er det en viss risiko for at det ikke gjør det!

Men at det samtidig er tidspunktet - om det noen gang skulle være det - for staten å øke sin eksponering mot olje- og gassegmentet, er slett ikke like åpenbart. De fleste ville tro at en normal porteføljetenkning fra statens side vil være å redusere eksponeringen mot olje- og gass. Professor Robert Shiller fra Yale, som besøkte Oslo forrige uke, argumenterte godt for at staten burde redusere sin oljeeksponering. Nå øker den.

Det er heller ingen gode grunner for at staten skal bli en enda større eier i norsk næringsliv i bedrifter som ikke har noen annen funksjon enn å gi avkastning til eierne ved å være dyktige og fleksible i de markedene de opererer.

Det kan være historiske grunner til at staten har kommet inn på eiersiden i bedrifter som om utnytting av naturressurser i en tidlig fase (Statoil og Hydro), felles infrastruktur (Telenor) eller økonomiske kriser (bankene). Aker Kværner er ikke et slikt selskap. Dessuten har staten over tid redusert sine eierandeler i de selskapene den har kommet inn i, ofte initiert av Arbeiderpartiet.

Det er ikke statens rolle å drive butikk. Den skal drive politikk. Rollen som butikkeier kan ofte komme i konflikt med politikkrollen. I bedrifter hvor private er medeiere, kan heller ikke staten drive politikk på de andre eiernes bekostning. Det setter både aksjeloven og alminnelig anstendighet en stopper for. Det er heller ingen grunn til å tro at politikere eller byråkrater er bedre til å drive butikk en private eier. Vi har i alle fall ikke mange eksempler. Derfor er det knapt politikere i denne verden som vil ha mer statlig eierskap i næringslivet.

Den eneste grunnen til at staten kjøper er at en norsk storeier ønsket å selge og regjeringen har lett med lys og lykte etter noe verktøy i den næringspolitiske verktøykassen. Nå har staten klart å låse fast et norsk/svensk eierskap i selskapet i 10 år ved å kjøpe 12 prosent av selskapet (staten kjøper 30 prosent av et holdingselskap som eier 40 prosent av Aker Kværner). I en utrolig dynamisk bransje som gjennomlever store økonomiske sykler er det slett ikke sikkert at det er riktig å låse eierskapet i 10 år. Og om staten skulle legge kjelker i veien for bedriftsøkonomiske lønnsomme strukturendringer, blir det samfunnsmessige tapet like stort som det bedriftsøkonomiske.

Med de argumenter som staten nå går inn i Aker Kværner på, hvilke andre selskaper kan da staten ikke gå inn i? Vi har utallige bedrifter som har utviklet god teknologi og som kan være greie å ha. Skal staten blokkere strukturendringer i disse bedriftene i 10 år? Eller var det kun angsten for at russerne kommer, som fikk staten til å løse ut Røkke til en for ham hyggelig pris? Aksjekursen på Aker stiger i dag, prisen på Aker Kværner faller. Dealen var bedre for Røkke enn for staten.

Svenske hiver seg vel med i håp om å komme med i det norske olje- og gasseventyret eller å få solgt noen jagerfly. For Investor er dessuten investeringen kun lommerusk.

Dette er ikke et stort norsksvensk industriprosjekt. Det er Røkke som får solgt seg ned, uten å måtte kutte prisen.

Sorry Jens, dette er norsk sosialdemokrati på det dummeste.

Man er desperat etter å vise handlekraft på en arena hvor man ikke har noe å gjøre, har lite å bidra med og derfor handler dumt. Og hvor i all verden har Kristin Halvorsen og Finansdepartementet vært?

Harald Magnus Andreassen

Harald Magnus Andreassen er en av nestorene i det norsk rentemarkedet. For tiden er han sjeføkonom i First Securities / Swedbank Oslo. Utdannelsen har han fra Universitetet i Oslo hvor han er utdannet samfunnsøkonom. Har har tidligere arbeidet i Bankforeningen, Econ og har vært sjeføkonom i First Securities/Swedbank Oslo (før kjent som Elcon) siden 1994. Andreassen har i mange år tronet på toppen av Prosperas-rankingen over norske makroøkonomer.

juni 2007
ma ti on to fr
        1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21
22
23 24
25 26 27 28 29 30  
             
hits