Hvem har skylda, du og jeg eller Kristin?

Av Harald Magnus Andreassen - 21.mai.2007 @ 11:22 - Kommentér
Hvorfor stiger renten? Er det fordi du og jeg eller finansminister Kristin Halvorsen bruker for mye penger?

På TV-debatter og i nettdebatter er mange sikre: Det er statens og kommunenes bruk av penger som presser renten opp.

Mer ekspansivt budsjett
I forrige uke la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. Det viser seg at staten brukte mindre oljepenger i 2006 enn man først anslo. Veksten i norsk økonomi er svært sterk, skatteinntektene øker og en del utgifter blir lavere. Regjeringen la til grunn at noe av denne forbedringen blir videreført i 2007, slik at det blir brukt mindre oljepenger enn handlingsreglen gir rom for, for første gang!

Men når budsjettbalansen for 2007 ikke antas å bli styrket like mye som 2006-balansen faktisk ble, vil årets budsjett virke mer ekspansivt på norsk økonomi. Staten øker utgiftene raskere enn inntektene (utenom oljeinntektene og justert for effektene av konjunkturene) og tilfører dermed mer kjøpekraft enn den trekker inn.

Når arbeidsledigheten nå har falt mye og det er lite arbeidskraft igjen, vil de fleste mene at en mer ekspansiv finanspolitikk bidrar til økt rente. Selv om SSBs modeller ikke er helt med på denne sammenhengen, mener de fleste at det er tilfellet, også jeg. Men la oss se litt mer på tallene, ikke bare «fortegnet» på effekten av finanspolitikken.

70 mrd. mer
Ta først de siste årene under ett, hva har ført til oppgangen i norsk økonomi, privat eller offentlig etterspørsel? Fra 2003 til 2006 har verdiskapingen i Fastlands-Norge samlet steget over fem prosent raskere enn normalt, eller rundt 70 milliarder kroner mer enn en vanlig vekst i økonomien, regnet i «volum».

Hadde vi tatt med gevinsten av at prisene på det vi selger til utlandet har steget i forhold til det vi importerer, har gevinsten vært enda større! Men vi skal nå se på den «fysiske» aktiviteten i økonomien og regner verdiskapingen i faste priser.

Av de 70 milliardene i ekstra produksjon, kan vi forklare 46 milliarder med at privat forbruk og boligbyggingen har steget mye mer enn normalt. Vel 20 millliarder kan forklares med et ekstra løft i oljeinvesteringene og knapt 20 milliarder med økt investeringer i Fastlands-bedriftene.

Hva så med utgiftene i offentlig sektor? I forhold til en langsiktig trenvekst på vel 2,5 prosent i de offentlig utgiftene til skoler, sykehus, veibygging, forsvar og noen byråkrater (=offentlig forbruk og investeringer) var den faktiske veksten lavere. Utgiftene steg syv milliarder kroner mindre «enn normalt». Skattelettene i første del av perioden førte til at statens bidrag til veksten i økonomien samlet sett var positiv, kanskje rundt ni milliarder, men fortsatt ikke veldig stor i forhold til veksten i privat etterspørsel. Så økte importen noe raskere enn eksporten. Det gir et negativt bidrag til samlet vekst på syv milliarder.

Sysselsetting
Endringen i sysselsettingen bekrefter bildet. Sysselsettingen i privat sektor har steget cirka fire prosent raskere enn normalt siden 2003, eller ca 60.000 personer. I offentlig sektor har sysselsettingen samlet steget cirka en prosent mindre enn normalt i denne perioden, tilsvarende cirka 7.000 sysselsatte. Det er altså en uvanlig sterk vekst i privat sektor som har kjørt sysselsettingen opp og ledigheten ned.

Det er denne gode veksten som har vært den lykkelige (!) årsaken til at renten har steget fra 1,75 prosent til 4 prosent (og til at vi kommer sikkert til minst 5 prosent rente i år). Norges Bank trenger ikke lenge å støtte økonomien med en unormalt lav rente lenger. Banken venter at høy vekst vil føre til at inflasjonen en dag kommer opp til et normalt nivå.

Veksten i husholdningens bruk av penger utover den normale er i hovedsak finansert med et kraftig fall i sparingen (særlig nettofinansinvesteringene). Og vi ser at gjelden har økt uvanlig kraftig, sammen med boligprisene. Dette er gode ekstraargumenter for at renten bør tilbake til et normalt nivå, minst.

Hva med 2007?
Den rød-grønne regjeringen øker nå pengebruken, og vi ser at sysselsettingen i offentlig sektor begynner å stige minst så raskt som normalt. Basert på revidert budsjett, stimulerer staten økonomien med netto 0,6 prosent av BNP i år, eller cirka ni milliarder kroner. Jeg tror anslaget vil vise seg å være i høyeste laget, men det er ganske sannsynlig at staten når gir gass og at offentlig sysselsetting igjen stiger minst så raskt som normalt. Samtidig er det mindre ledig arbeidskraft igjen å vokse på. Det er åpenbart en stor forskjell i forhold til de foregående årene, nå bidrar offentlig sektor til økt etterspørsel!

Men fortsatt er bidragene fra privat sektor mye større enn fra det offentlige. Jeg anslår at fastlands-BNP stiger rundt 25 milliarder raskere enn trendveksten i år. Mesteparten av bidraget til økt etterspørsel kommer fortsatt fra husholdningene, en del fra bedriftene.

Vi kan nå godt si at Halvorsen, regjeringen og Stortinget nå bidrar til at renten stiger. Storparten skyldes likevel økt privat etterspørsel, ikke politikernes bruk av oljepenger. Skal jeg sette et tall på det, kan kanskje Kristin få skylden for en renteøkning på 0,25 prosentpoeng i år. De tre til fire øvrige, skyldes fortsatt rask vekst i privat sektor.

Hva med 2008?
Jeg tror veksten i norsk økonomi holder seg høy også i 2007. Arbeidsledigheten vil falle videre og det blir mindre å vokse på i 2008. Da kan presset i økonomien raskt bli for høyt. Økt offentlig pengebruk i 2008 - slik handlingsreglen gir rom for når oljefondet legger raskt på seg med en høy oljepris - vil da få større betydning for renten.

Om angsten for økt rente og kanskje en sterkere krone det er en god nok grunn til ikke å bruke mer oljepenger neste år, er jeg ikke så sikker på. Jeg tror det er en bedre grunn at vi har brukt mer enn handlingsreglen har gitt rom for i flere år, og at det da er greit å bruke mindre noen år, når økonomien går i høygir. Mer om det i en annen blogg.

Inntil videre kan du trøste deg med at det deg selv, meg og andre norske husholdninger som kan ta æren for at renten stiger.

Harald Magnus Andreassen

Harald Magnus Andreassen er en av nestorene i det norsk rentemarkedet. For tiden er han sjeføkonom i First Securities / Swedbank Oslo. Utdannelsen har han fra Universitetet i Oslo hvor han er utdannet samfunnsøkonom. Har har tidligere arbeidet i Bankforeningen, Econ og har vært sjeføkonom i First Securities/Swedbank Oslo (før kjent som Elcon) siden 1994. Andreassen har i mange år tronet på toppen av Prosperas-rankingen over norske makroøkonomer.

mai 2007
ma ti on to fr
  1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21
22 23 24 25 26 27
28 29 30 31      
             
hits