Hvem har skylda, du og jeg eller Kristin?

Av Harald Magnus Andreassen - 21.mai.2007 @ 11:22 - Kommentr
Hvorfor stiger renten? Er det fordi du og jeg eller finansminister Kristin Halvorsen bruker for mye penger?

P TV-debatter og i nettdebatter er mange sikre: Det er statens og kommunenes bruk av penger som presser renten opp.

Mer ekspansivt budsjett
I forrige uke la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. Det viser seg at staten brukte mindre oljepenger i 2006 enn man frst anslo. Veksten i norsk konomi er svrt sterk, skatteinntektene ker og en del utgifter blir lavere. Regjeringen la til grunn at noe av denne forbedringen blir viderefrt i 2007, slik at det blir brukt mindre oljepenger enn handlingsreglen gir rom for, for frste gang!

Men nr budsjettbalansen for 2007 ikke antas bli styrket like mye som 2006-balansen faktisk ble, vil rets budsjett virke mer ekspansivt p norsk konomi. Staten ker utgiftene raskere enn inntektene (utenom oljeinntektene og justert for effektene av konjunkturene) og tilfrer dermed mer kjpekraft enn den trekker inn.

Nr arbeidsledigheten n har falt mye og det er lite arbeidskraft igjen, vil de fleste mene at en mer ekspansiv finanspolitikk bidrar til kt rente. Selv om SSBs modeller ikke er helt med p denne sammenhengen, mener de fleste at det er tilfellet, ogs jeg. Men la oss se litt mer p tallene, ikke bare fortegnet p effekten av finanspolitikken.

70 mrd. mer
Ta frst de siste rene under ett, hva har frt til oppgangen i norsk konomi, privat eller offentlig ettersprsel? Fra 2003 til 2006 har verdiskapingen i Fastlands-Norge samlet steget over fem prosent raskere enn normalt, eller rundt 70 milliarder kroner mer enn en vanlig vekst i konomien, regnet i volum.

Hadde vi tatt med gevinsten av at prisene p det vi selger til utlandet har steget i forhold til det vi importerer, har gevinsten vrt enda strre! Men vi skal n se p den fysiske aktiviteten i konomien og regner verdiskapingen i faste priser.

Av de 70 milliardene i ekstra produksjon, kan vi forklare 46 milliarder med at privat forbruk og boligbyggingen har steget mye mer enn normalt. Vel 20 millliarder kan forklares med et ekstra lft i oljeinvesteringene og knapt 20 milliarder med kt investeringer i Fastlands-bedriftene.

Hva s med utgiftene i offentlig sektor? I forhold til en langsiktig trenvekst p vel 2,5 prosent i de offentlig utgiftene til skoler, sykehus, veibygging, forsvar og noen byrkrater (=offentlig forbruk og investeringer) var den faktiske veksten lavere. Utgiftene steg syv milliarder kroner mindre enn normalt. Skattelettene i frste del av perioden frte til at statens bidrag til veksten i konomien samlet sett var positiv, kanskje rundt ni milliarder, men fortsatt ikke veldig stor i forhold til veksten i privat ettersprsel. S kte importen noe raskere enn eksporten. Det gir et negativt bidrag til samlet vekst p syv milliarder.

Sysselsetting
Endringen i sysselsettingen bekrefter bildet. Sysselsettingen i privat sektor har steget cirka fire prosent raskere enn normalt siden 2003, eller ca 60.000 personer. I offentlig sektor har sysselsettingen samlet steget cirka en prosent mindre enn normalt i denne perioden, tilsvarende cirka 7.000 sysselsatte. Det er alts en uvanlig sterk vekst i privat sektor som har kjrt sysselsettingen opp og ledigheten ned.

Det er denne gode veksten som har vrt den lykkelige (!) rsaken til at renten har steget fra 1,75 prosent til 4 prosent (og til at vi kommer sikkert til minst 5 prosent rente i r). Norges Bank trenger ikke lenge sttte konomien med en unormalt lav rente lenger. Banken venter at hy vekst vil fre til at inflasjonen en dag kommer opp til et normalt niv.

Veksten i husholdningens bruk av penger utover den normale er i hovedsak finansert med et kraftig fall i sparingen (srlig nettofinansinvesteringene). Og vi ser at gjelden har kt uvanlig kraftig, sammen med boligprisene. Dette er gode ekstraargumenter for at renten br tilbake til et normalt niv, minst.

Hva med 2007?
Den rd-grnne regjeringen ker n pengebruken, og vi ser at sysselsettingen i offentlig sektor begynner stige minst s raskt som normalt. Basert p revidert budsjett, stimulerer staten konomien med netto 0,6 prosent av BNP i r, eller cirka ni milliarder kroner. Jeg tror anslaget vil vise seg vre i hyeste laget, men det er ganske sannsynlig at staten nr gir gass og at offentlig sysselsetting igjen stiger minst s raskt som normalt. Samtidig er det mindre ledig arbeidskraft igjen vokse p. Det er penbart en stor forskjell i forhold til de foregende rene, n bidrar offentlig sektor til kt ettersprsel!

Men fortsatt er bidragene fra privat sektor mye strre enn fra det offentlige. Jeg anslr at fastlands-BNP stiger rundt 25 milliarder raskere enn trendveksten i r. Mesteparten av bidraget til kt ettersprsel kommer fortsatt fra husholdningene, en del fra bedriftene.

Vi kan n godt si at Halvorsen, regjeringen og Stortinget n bidrar til at renten stiger. Storparten skyldes likevel kt privat ettersprsel, ikke politikernes bruk av oljepenger. Skal jeg sette et tall p det, kan kanskje Kristin f skylden for en rentekning p 0,25 prosentpoeng i r. De tre til fire vrige, skyldes fortsatt rask vekst i privat sektor.

Hva med 2008?
Jeg tror veksten i norsk konomi holder seg hy ogs i 2007. Arbeidsledigheten vil falle videre og det blir mindre vokse p i 2008. Da kan presset i konomien raskt bli for hyt. kt offentlig pengebruk i 2008 - slik handlingsreglen gir rom for nr oljefondet legger raskt p seg med en hy oljepris - vil da f strre betydning for renten.

Om angsten for kt rente og kanskje en sterkere krone det er en god nok grunn til ikke bruke mer oljepenger neste r, er jeg ikke s sikker p. Jeg tror det er en bedre grunn at vi har brukt mer enn handlingsreglen har gitt rom for i flere r, og at det da er greit bruke mindre noen r, nr konomien gr i hygir. Mer om det i en annen blogg.

Inntil videre kan du trste deg med at det deg selv, meg og andre norske husholdninger som kan ta ren for at renten stiger.

Harald Magnus Andreassen

Harald Magnus Andreassen er en av nestorene i det norsk rentemarkedet. For tiden er han sjefkonom i First Securities / Swedbank Oslo. Utdannelsen har han fra Universitetet i Oslo hvor han er utdannet samfunnskonom. Har har tidligere arbeidet i Bankforeningen, Econ og har vrt sjefkonom i First Securities/Swedbank Oslo (fr kjent som Elcon) siden 1994. Andreassen har i mange r tronet p toppen av Prosperas-rankingen over norske makrokonomer.

mai 2007
ma ti on to fr l s
  1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21
22 23 24 25 26 27
28 29 30 31      
             
hits