Om vi hamrer eller hamres...

Av Harald Magnus Andreassen - 30.jan.2007 @ 13:16 - Kommentér
...like fullt så skal der jamres!

Renten er for lav og kronen for svak. Bedriftenes konkurranseevne er så god at de etterspør mer arbeidskraft enn landet kan oppdrive. 

Forrige uke gikk først NHO-foreningen Norsk Industri ut og krevde 100.000 nye arbeidsinnvandrere til lav lønn fordi industrien ikke får tak i nok nordmenn. Så bekreftet SSBs konjunkturbarometer at industribedriftene aldri har opplevd større mangel på folk.

LES MER: Industrien mangler folk

Optimismen i bedriftene har aldri vært større. Prisene på det bedriftene selger har ikke steget raskere på 20 år og produksjonen stiger raskt. Regnskapene viser at bedriftene har aldri før tjent mer.

Dagen etter utspillet om at landet manglet arbeidskraft, gikk Norsk Industri ut og krevde at Norges Bank ikke måtte høre på alle sjeføkonomene som anbefalte banken å heve renten. Kronen kan bli for sterk og norsk industri kan bli tvunget til å flytte ut, var meldingen.

Er folket for lite?
Ut fra normal samfunnsøkonomisk analyse er det ikke lett å se sammenhengen mellom de to kravene. Mangler bedriftene folk, er det fordi deres konkurranseevne er så god at de tar på seg flere oppdrag enn de samlet klarer å utføre. Da vil det ikke være så farlig om renten og kronekursen steg noe, slik at deres konkurranseevne ble såpass mye svekket at de ikke etterspurte mer arbeidskraft enn det som var tilgjenglig.

Et land mangler ikke folk, selv om bedriftene føler at de gjør det! Hverken bedriftsledere flest eller Norsk Industri klarer å skille mellom hver enkelt bedrifts beste og landets beste. Men et land er ikke en bedrift, som professor Paul Krugman en gang skrev.

Bedriftenes utfordring er å tjene så mye penger som mulig, ved å være så konkurransedyktig i markedet som mulig. Landets utfordring er å utnytte de tilgjengelige ressursene i landet så godt som mulig. Det krever en akkurat passe kostnadsmessig konkurranseevne for landet samlet, ikke en så god som mulig. Akkurat passe til å holde hele folket i arbeid og få balanse i utenriksøkonomien over tid.

Om det er smart å importere arbeidskraft for å løse kortsiktige flaskehalser, er det ulike meninger om. Mye er avhengig om arbeidsinnvandrere reiser tilbake når det ikke er bruk for dem, om de fortrenger annen norsk arbeidskraft som nå står utenfor arbeidsmarkedet, og om lønningene til norske lønnstakere presses. De to første forholdene vet vil lite om, det siste er neppe et stort problem i dag.

Forsker Knut Røed og professor Steinar Holden advarte i Aftenposten 23. januar mot å tro at arbeidsinnvandring kan bidra til å løse landets langsiktige utfordringer når befolkningen eldres (som jeg gjorde i Dagens Næringsliv 29. desember). Landet blir ikke rikere per innbygger ved å importere innbyggere. Desstuen blir innvandrere blir pensjonister og pasienter, de også. Og før det må de ha hus og bo i og veier å kjøre på.

Er høyere rente farlig?
Nei, lav rente er det! Hvorfor sånn fokus på renten og kronekursen? Fordi en høy norsk rente skapte store problemer for norsk industri 2002? Da var verden nede i internasjonal lavkonjunktur. Andre land hadde kuttet renten ned til mellom en og tre prosent. Norges Bank mente likevel at norske renter skulle være på syv prosent til evig tid. Kronekursen steg opp til 7,20-tallet mot euroen.

Norske bedrifter har aldri vært mer pessimistiske, de tapte markedsandeler og inntjening så det sang og sa opp mange folk. Børsen ble mer enn halvert. Så når Norges Bank nå hever rentene, slår angsten inn. Vi husker alltid gårsdagens problemer best – og vi gjør hva vi kan for å unngå dem. Vi glemmer ofte at vi kan pådra oss nye problemer når vi gjør det.

For det er jo ingen likheter mellom 2002 og 2007, annet enn at Norges Bank hever renten! I dag er vi inne i den kraftigste internasjonale oppturen på 40 år, minst. Norsk økonomi går i hundre og industrien i 110 og børsen i 450.

Rentene i EMU er riktignok bare på 3,5 prosetn, men de er høyere i mange andre land. De som snakker engelsk har en rente på 5,25 – 7,25 prosent. Norske renter er altså i den nedre enden av skalaen. Kronekursen er fortsatt nær 8,20 mot euro, selv om oljeprisen er over dobbelt så høy som i 2002 og vi nå må regne med en høyere kronekurs enn tidligere; vi kan jo med god samvittighet bruke mer oljepenger.

Hvorfor maser så jeg og mange økonomer om at Norges Bank bør heve renten raskere, selv om det kan føre til en litt sterkere krone? Fordi vi er noen evige gledesdrepere? Nei, fordi vi ønsker at de gode tidene skal vare lengre! Norsk økonomi blir nå kraftig stimulert med den laveste renten siden krigen, samtidig som aktiviteten er den høyeste på 20 år arbeidsledigheten faller som en stein. Vi ser klare tegn på at lønnsveksten tar seg opp. Gjeldsveksten er uvanlig høy og boligprisene stiger uvanlig mye.

Jo lenger Norges Bank gir gass, jo mer øker sannsynligheten for at banken blir tvunget til å heve renten raskt fordi den kommer på etterskudd i forhold til lønnsvekst og priser. Da kan kronekursen stige så mye at den blir et reelt problem for bedrifter og land. Holdes renten for lav, øker risikoen for at lånefinansierte overinvesteringer skaper en ustabil økonomi.

Norsk Industri bør derfor tenke mer på den langsiktige stabiliteten i norsk økonomi og i bedriftenes omgivelser, enn på de småkronene bedriftene taper ved litt høyere rente og en litt sterkere krone i dag.

Harald Magnus Andreassen

Harald Magnus Andreassen er en av nestorene i det norsk rentemarkedet. For tiden er han sjeføkonom i First Securities / Swedbank Oslo. Utdannelsen har han fra Universitetet i Oslo hvor han er utdannet samfunnsøkonom. Har har tidligere arbeidet i Bankforeningen, Econ og har vært sjeføkonom i First Securities/Swedbank Oslo (før kjent som Elcon) siden 1994. Andreassen har i mange år tronet på toppen av Prosperas-rankingen over norske makroøkonomer.

januar 2007
ma ti on to fr
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29
30
31        
             
hits