Boligskatten: Hopp i det!

Av Harald Magnus Andreassen - 14.aug.2006 @ 12:19
Er det klin umulig å få gjennomført en fornuftig boligbeskatning her i landet – og så bruke skatteinntektene herfra til å kutte andre skatter og avgifter? Så godt som alle økonomer som spørres, mener at en rimelig boligskatt som kan finansiere andre skattekutt er en utmerket ide. Men fra politisk hold gis det ikke håp.

Høyresiden, som for et par år siden avskaffet en upopulær skatt som få forsto, avviser alle forslag. De ligger som gjedda i sivet og venter på at venstresiden vil si at det kanskje kan være smart med boligskatt. Venstresiden, som var mot fjerningen av boligskatten, vet at det dummeste de kan gjøre, er å si at en ny boligskatt må vurderes. Derfor knertet Aps statsminister og SVs finansminister ned Senterpartiets høyttenkende Per Olaf Lundteigen. Tak for rentefradrag på lån over to millioner kroner pr. person var ingen vinnersak.

Tull
Dessuten var forslaget dårlig. Det går ikke til roten av problemet med dagens boligbeskatning. Det ville skape nye problemer, særlig for dem som har lånt penger for å investere i aksjer og annen eiendom en egen bolig og som beskattes av inntektene av disse investeringene. De må selvsagt få fradrag for renteutgiftene.

Videre vil et rentetak på to millioner knapt nok ha noen økonomisk betydning. Svært få familier har mer enn fire millioner kroner i gjeld – og selv de som har seks millioner ville få en økt skatt tilsvarende en renteoppgang på knapt 0,5 prosentpoeng. Innstrammingseffekten vil knapt være synlig. Angrepene mot forslaget, at dette var dypt usosialt og ville ødelegge økonomien til småbarnsfamilier i byene er selvsagt også bare tull. De som ikke tåler en renteoppgang på 0,5 prosentpoeng, har dessuten et stort økonomisk problem uansett – når rentenivået i dag bare er litt høyere enn det laveste vi har hatt noen gang.

 

Hvorfor skatt på bolig?
Prinsippet er enkelt: Vårt skattesystem har alltid sett på boligen som en kapitalgjenstand, enten du bor i den selv eller ikke. Leier du ut en bolig du eier, må du betale skatt på husleien du tjener. Samtidig får du fradrag for utgiftene til vedlikehold og rentekostnadene. Bor du i boligen selv, beregnet vi inntil nylig en «fordel av å bo i egen bolig». Det er den beregnede, netto husleien du sparer på å bo i egen bolig. Du fikk derfor fradrag for renteutgiftene. Når den beregnede inntekten av egen bolig er fjernet, faller hele begrunnelsen for å beholde rentefradraget for boliglån bort! Du får ikke fradrag for andre utgifter, som kjøp av melk eller bil.

Dagens ordning er altså helt ulogisk, og den har flere uheldige effekter. Samfunnet subsidierer investeringer i bolig. Boligbyggingen blir høyere enn samfunnet egentlig er tjent med fordi vi stiller mindre krav til nytten av slike investeringer enn andre, hvor avkastningen blir beskattet. Deler av oppgangen i boligprisene i det siste, skyldes utvilsomt bortfallet av boligskatten. For å balansere økonomien, blir rentene høyere enn nødvendig, til skade for bedrifter og kommuner. Og så er dagens ordning urettferdig. Den fører til at de som har dyre boliger betaler mindre skatt enn de som leier bolig eller har en mindre bolig. Dette er det ingen logikk i.

Det største problemet med den gamle ordningen var nok at likningstakstene på boligene ikke samsvarte med markedsverdien. Like boliger fikk svært forskjellig takst og boligskatt. Det var ikke bra. Dessuten var den gjennomsnittlige taksten så lav, at skatteinntektene samlet sett ble lave og det var «billig» og fjerne den upopulære skatten.

Disse argumentene er altså økonomer flest helt enige i. De fleste andre land har klart dette mye bedre. Men vi har problemer med å overtale politikere og trolig enda større problemer med folket. Hvorfor? Jeg tror ikke vi har prøvd skikkelig, og vi har ikke forklart konsekvensene godt nok.

 

Bedre skattesystem
La oss si at vi bestemmer oss for at vi i løpet av for eksempel fem eller ti år innførte en normal boligskatt. 2,5 prosent beregnet boliginntekt er kanskje greit, den gir en skatt på 0,7 prosent av boligens verdi (28 prosent skatt på 2,5 prosent). Da kan vi bruke disse inntektene til å kutte andre skatter eller avgifter svært mye.

Tar vi skatten på lønn, kan skattesatsen kuttes med opp mot fire prosentpoeng, for eksempel fra 35 prosent til 31 prosent. Det ville være det største skattekuttet på lønn noen gang! Skattesystemet vårt ville blitt mye bedre. Det ville oppfordre folk til å jobbe mer i stedet for å overinvestere i dyre boliger. Rentenivået ville bli lavere enn uten boligskatt. Vi kan enkelt innføre noen skjermingsordninger for pensjonister og andre dersom de sitter en meget dyr bolig, men har lave inntekter.

Det tror du ikke på, sier du vel. Politikerne kommer bare til å innføre boligskatten og la være å kutte andre skatter. Men vi har faktisk klart å gjennomføre store oppryddinger i skattesystemet tidligere, uten at skattenivået har økt. Marginalskatter er kuttet dramatisk – mot at fradrag er fjernet.

 

Høyresiden har nøkkelen
Politikerne på høyresiden er de som har tenkt mest på saken, og de vet at økonomene har helt rett. Nå burde de manne seg opp og gå til venstresiden og tilby hele pakken. Vi aksepterer en boligskatt mot at lønnskatten kuttes like mye. Etterpå vil venstresiden ha alt å tape på å gå fra kompromisset.

Mens rikspolitikerne nøler, ser det ut til at kommunene må ta jobben ved å innføre en reell eiendomsbeskatning i stedet. Det er bra fordi kommunene trolig er flinkere til å få satt likningstakstene i nærheten av markedsprisene, men det kan føre til uheldige forskjeller mellom kommunene. Dessuten blir det vanskeligere å se de lokale eiendomsskattene i sammenheng med skattekutt på lønn.

Kommunal eiendomsskatt kan faktisk være hullet i Soria Moria-erklæringens løfte om ikke å øke statens skatter.

Det er mulig det er akkurat det høyresiden ønsker skal skje, slik at den kan banke venstresiden ved neste valg, men for landet synes jeg det er en meget dårlig strategi.

Si fra til en politiker du kjenner, du også!

 

PS.
Jeg vil samtidig kutte hardt i dokumentavgiften. Jeg mener formuesskatten burde fjernes - og om den ikke fjernes at satsene senkes og bolig behandles likt med annen kapital.


Kommentarer:
Postet av: Dag

Sitat fra artikkelen:
"Når den beregnede inntekten av egen bolig er fjernet, faller hele begrunnelsen for å beholde rentefradraget for boliglån bort! Du får ikke fradrag for andre utgifter, som kjøp av melk eller bil."

Nettopp derfor var Lundteigens forslag kjempebra! Idag fungerer rentefradraget som en subsidiering av de aller rikeste, og kun det! En kunne hatt et tak, som foreslått, på 2 mill.pr skatteyter for å ikke sparke bein på vanlige familier.

14.aug.2006 @ 14:19
Postet av: Tor-Johan Killingrød

all form for boligskatt er urimelig fordi den ikke er inntektsavhengig.Ex et yngre par kjøpte seg en tomt 2 mil utenfor Bergen sentrum på begynnelsen av 60 tallet . Det var ikke vann, vei og kloakk , så dette måtte ordnes i tillegg privat . Etterhvert som årene gikk , ble huset liggende på et attraktivt sted gjennom utbygging. Huset steg i verdi og dermed også skattegrunnlaget. Mannen døde for ti år siden . (kvinner lever i gjennomsnitt lengre enn menn) Igjen sitter enken med lav pensjon, (kvinner har lavere pensjoner enn menn) uten å kunne betale 30 til 40 tusen i "stalig" husleie for at yrkesaktive skal få lavere skatt. Forslaget er da også kvinnefientlig.

14.aug.2006 @ 14:29
Postet av: Tor

Jeg liker tanken. Vil du bruke markedsverdi (kjøpesum) som beregningsgrunnlag for 2,5 pst?

14.aug.2006 @ 14:35
Postet av: Svein Olav Nyberg

Velt talt! Nå kan man begynne å lure på hvorfor H, FrP og V - og familiepartiet KrF - sitter på gjerdet istedet for å fremme det forslaget du her skisserer. Er det virkelig så viktig å være valg-gjedder?

Jeg har tradisjonelt stemt borgerlig, og ville trolig la dette være den enkeltsaken som telte mest ved neste valg. Første (borgerlige) parti til å foreslå en slik omlegging av skattesystemet får min stemme! Og kommer ikke forslaget fra borgerlig hold, men fra rødgrønt, så får vi se ...

14.aug.2006 @ 14:49
URL: http://nonserviam.com/solan
Postet av: Petter Sviland

Forutsatt at du snakker om skatt på boligINNTEKT og skatt når gevinsten realiseres, kan jeg være enig med deg.
Jeg var lynende uenig med deg helt til jeg så at du var i mot dokumentavgift og formueskatt og måtte lese artikkelen en gang til...

Mitt grunnprinsipp er at penger må beskattes når penger skifter hender, ikke i forhold til om man bytter til seg noe varig eller noe forgjengelig. Om jeg bruker pengene jeg har tjent og skattet for på flyreiser eller bolig burde egentlig være likegyldig. Men om jeg tjener penger på å pusse opp hjemme, hos naboen eller i eget firma burde også være likegyldig.

Derfor kan jeg godta skatt når man realiserer en gevinst av en bolig. I salgsøyeblikket har man også fått en reell verdivurdering i markedet.

Ulempen kan være at man psykologisk sett binder folk til ikke å flytte, siden man da må skatte av realisert gevinst når man selger boligen. Dette vil allikevel ikke utgjøre noen forskjell siden man ikke skatter mer om man skatter en gang for en gevinst på 400.000 eller to ganger for en gevinst på 200.000.

14.aug.2006 @ 15:15
Postet av: Pål

Vi skal vel ikke betale skatt til staten for noe vi har betalt for selv, enten det er bolig eller andre gjenstander. I dag får vi rentefradrag på alle gjeldsrenter. Dessuten betaler vi tilsvarende skatt på renteinntekter. Man kan derfor ikke si at boliger subsidieres spesielt. For allminnelige mennesker er dette et dårlig forslag.

14.aug.2006 @ 15:39
Postet av: MullahTerje

Selv om du argumenterer godt, er jeg prinsipielt uenig med deg. Den kronen jeg betaler boliglånet med er kvadruppelbeskattet lenge før den kommer så langt. Og når lånet er nedbetalt vil jeg gjerne ha boligen min i fred. Må vi beskatte absolutt alt???

I tillegg har jeg NULL tillit til at politikerne vil redusere andre skatter. Momsen kryper stadig oppover og er det noen som husker at det var halv moms på matvarer (nå halv moms + en prosent)?

14.aug.2006 @ 15:57
Postet av: Johnny

Gitt at man har formueskatt skjønner ikke jeg hvorfor ligningsverdiene til utleieboliger er så latterlig lave. Det gjør det mer attraktivt for en person med høy formue å investere i utleieboliger enn f.eks. aksjer. Den sparte skatten gjør det dessuten billigere for en person med høy formue å finansiere en bolig enn det er for en person som ikke vil spare formueskatt. Resultatet er at prisene drives opp og boliger havner på færre hender. Nei, skal man ha formueskatt bør ligningsverdien på utleieboliger være 80% av markedsverdi (som for aksjer). Det bør være politisk mulig å få til.

14.aug.2006 @ 16:51
Postet av: Svennis

Den høye boligprisveksten de siste årene har omfordelt noe voldsomt fra de uten til de med bolig. Det er få boligeiere som har gjort noe for å oppnå dette; stort sett har man bare hatt flaks. Jeg skjønner ikke hvordan et parti som SV, som visstnok er for mindre forskjeller blant folk, kan støtte at det ikke er noen form for gevinstbeskatning på bolig.

14.aug.2006 @ 17:18
Postet av: Eugen

Mere skatt??
I dag har jeg betalt skatt av pengene jeg kjøpte huset for. Moms på materialene. Dokumentavgift. Formueskattt. Eiendomsskatt. Når skal det bli nok? Når sosialistene har gnegd hodet av meg??

14.aug.2006 @ 21:28
Postet av: Henning

Hvordan har man tenkt at verdivurderingen for skattegrunnlaget på 2.5% skal foregå? Blir det et årlig besøk av en offentlig takstmann som skal sette antatt markedsverdi? Noen som vet om det går an å få kjøpt råte på boks (gjerne en som forsvinner av seg selv etter noen dager)?

14.aug.2006 @ 22:53
Postet av: testener

Noen her som kan gi et velbegrunnet svar på effekten av boligskatt som skissert her vil ha på andelen som eier egen bolig?

I et fordelingsperspektiv er det en faktor som må med; å eie en bolig er blant de beste forsikringer mot fattigdom.

16.aug.2006 @ 17:01
Postet av: Kåre

Hvorfor skal formue i form av aksjer og pengeplasseringer beskattes fullt ut, mens fast eiendom skal beskattes minimalt? Eiendomsverdiene må oppjusteres samtidig som det foretas et større bunnfradrag i totalformuen. Når det gjelder gevinster er boliggevinster og gevinster på fritidseiendommer skattefrie mens avkastning på kapital forøvrig er gjenstand for inntektsskatt 28%. Dette systemet kan utelukkende ha som mål at folk sparer ved å investere i dyre hytter og dyre boliger fremfor i mer likvid kapital som aksjer, bankinnskudd mv. Sparing i form av aksjer og bankinnskudd ville i sin tur gitt større rom for samfunnet totalt sett til å investere i annen virksomhet enten privat eller offentlig. La en vesentlig del av kapitalgevinster og renteinntekter bli behandlet likt med beskatning av boliger og fritidseiendommer. Det må kunne gå an å gjøre slike endringer uten å heve det totale skattenivået. Kanskje det kunne vært redusert hvis det generelt ble etterspurt mindre kapital til investeringer i "overflødig og død" privatkapital. Sparing i likvid kapital ville også gjøre overgangen til pensjonisttilværelsen enklere og tryggere.

08.nov.2006 @ 00:01

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/1805434

Harald Magnus Andreassen

Harald Magnus Andreassen er en av nestorene i det norsk rentemarkedet. For tiden er han sjeføkonom i First Securities / Swedbank Oslo. Utdannelsen har han fra Universitetet i Oslo hvor han er utdannet samfunnsøkonom. Har har tidligere arbeidet i Bankforeningen, Econ og har vært sjeføkonom i First Securities/Swedbank Oslo (før kjent som Elcon) siden 1994. Andreassen har i mange år tronet på toppen av Prosperas-rankingen over norske makroøkonomer.

hits