Hvem har skylda, du og jeg eller Kristin?

Av Harald Magnus Andreassen - 21.mai.2007 @ 11:22
Hvorfor stiger renten? Er det fordi du og jeg eller finansminister Kristin Halvorsen bruker for mye penger?

På TV-debatter og i nettdebatter er mange sikre: Det er statens og kommunenes bruk av penger som presser renten opp.

Mer ekspansivt budsjett
I forrige uke la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. Det viser seg at staten brukte mindre oljepenger i 2006 enn man først anslo. Veksten i norsk økonomi er svært sterk, skatteinntektene øker og en del utgifter blir lavere. Regjeringen la til grunn at noe av denne forbedringen blir videreført i 2007, slik at det blir brukt mindre oljepenger enn handlingsreglen gir rom for, for første gang!

Men når budsjettbalansen for 2007 ikke antas å bli styrket like mye som 2006-balansen faktisk ble, vil årets budsjett virke mer ekspansivt på norsk økonomi. Staten øker utgiftene raskere enn inntektene (utenom oljeinntektene og justert for effektene av konjunkturene) og tilfører dermed mer kjøpekraft enn den trekker inn.

Når arbeidsledigheten nå har falt mye og det er lite arbeidskraft igjen, vil de fleste mene at en mer ekspansiv finanspolitikk bidrar til økt rente. Selv om SSBs modeller ikke er helt med på denne sammenhengen, mener de fleste at det er tilfellet, også jeg. Men la oss se litt mer på tallene, ikke bare «fortegnet» på effekten av finanspolitikken.

70 mrd. mer
Ta først de siste årene under ett, hva har ført til oppgangen i norsk økonomi, privat eller offentlig etterspørsel? Fra 2003 til 2006 har verdiskapingen i Fastlands-Norge samlet steget over fem prosent raskere enn normalt, eller rundt 70 milliarder kroner mer enn en vanlig vekst i økonomien, regnet i «volum».

Hadde vi tatt med gevinsten av at prisene på det vi selger til utlandet har steget i forhold til det vi importerer, har gevinsten vært enda større! Men vi skal nå se på den «fysiske» aktiviteten i økonomien og regner verdiskapingen i faste priser.

Av de 70 milliardene i ekstra produksjon, kan vi forklare 46 milliarder med at privat forbruk og boligbyggingen har steget mye mer enn normalt. Vel 20 millliarder kan forklares med et ekstra løft i oljeinvesteringene og knapt 20 milliarder med økt investeringer i Fastlands-bedriftene.

Hva så med utgiftene i offentlig sektor? I forhold til en langsiktig trenvekst på vel 2,5 prosent i de offentlig utgiftene til skoler, sykehus, veibygging, forsvar og noen byråkrater (=offentlig forbruk og investeringer) var den faktiske veksten lavere. Utgiftene steg syv milliarder kroner mindre «enn normalt». Skattelettene i første del av perioden førte til at statens bidrag til veksten i økonomien samlet sett var positiv, kanskje rundt ni milliarder, men fortsatt ikke veldig stor i forhold til veksten i privat etterspørsel. Så økte importen noe raskere enn eksporten. Det gir et negativt bidrag til samlet vekst på syv milliarder.

Sysselsetting
Endringen i sysselsettingen bekrefter bildet. Sysselsettingen i privat sektor har steget cirka fire prosent raskere enn normalt siden 2003, eller ca 60.000 personer. I offentlig sektor har sysselsettingen samlet steget cirka en prosent mindre enn normalt i denne perioden, tilsvarende cirka 7.000 sysselsatte. Det er altså en uvanlig sterk vekst i privat sektor som har kjørt sysselsettingen opp og ledigheten ned.

Det er denne gode veksten som har vært den lykkelige (!) årsaken til at renten har steget fra 1,75 prosent til 4 prosent (og til at vi kommer sikkert til minst 5 prosent rente i år). Norges Bank trenger ikke lenge å støtte økonomien med en unormalt lav rente lenger. Banken venter at høy vekst vil føre til at inflasjonen en dag kommer opp til et normalt nivå.

Veksten i husholdningens bruk av penger utover den normale er i hovedsak finansert med et kraftig fall i sparingen (særlig nettofinansinvesteringene). Og vi ser at gjelden har økt uvanlig kraftig, sammen med boligprisene. Dette er gode ekstraargumenter for at renten bør tilbake til et normalt nivå, minst.

Hva med 2007?
Den rød-grønne regjeringen øker nå pengebruken, og vi ser at sysselsettingen i offentlig sektor begynner å stige minst så raskt som normalt. Basert på revidert budsjett, stimulerer staten økonomien med netto 0,6 prosent av BNP i år, eller cirka ni milliarder kroner. Jeg tror anslaget vil vise seg å være i høyeste laget, men det er ganske sannsynlig at staten når gir gass og at offentlig sysselsetting igjen stiger minst så raskt som normalt. Samtidig er det mindre ledig arbeidskraft igjen å vokse på. Det er åpenbart en stor forskjell i forhold til de foregående årene, nå bidrar offentlig sektor til økt etterspørsel!

Men fortsatt er bidragene fra privat sektor mye større enn fra det offentlige. Jeg anslår at fastlands-BNP stiger rundt 25 milliarder raskere enn trendveksten i år. Mesteparten av bidraget til økt etterspørsel kommer fortsatt fra husholdningene, en del fra bedriftene.

Vi kan nå godt si at Halvorsen, regjeringen og Stortinget nå bidrar til at renten stiger. Storparten skyldes likevel økt privat etterspørsel, ikke politikernes bruk av oljepenger. Skal jeg sette et tall på det, kan kanskje Kristin få skylden for en renteøkning på 0,25 prosentpoeng i år. De tre til fire øvrige, skyldes fortsatt rask vekst i privat sektor.

Hva med 2008?
Jeg tror veksten i norsk økonomi holder seg høy også i 2007. Arbeidsledigheten vil falle videre og det blir mindre å vokse på i 2008. Da kan presset i økonomien raskt bli for høyt. Økt offentlig pengebruk i 2008 - slik handlingsreglen gir rom for når oljefondet legger raskt på seg med en høy oljepris - vil da få større betydning for renten.

Om angsten for økt rente og kanskje en sterkere krone det er en god nok grunn til ikke å bruke mer oljepenger neste år, er jeg ikke så sikker på. Jeg tror det er en bedre grunn at vi har brukt mer enn handlingsreglen har gitt rom for i flere år, og at det da er greit å bruke mindre noen år, når økonomien går i høygir. Mer om det i en annen blogg.

Inntil videre kan du trøste deg med at det deg selv, meg og andre norske husholdninger som kan ta æren for at renten stiger.

Kommentarer:
Postet av: Fint å høre en virkelig ekspert uttale seg

Greit å høre noen som faktisk kan faget uttale seg. Begynner å bli lei av politikere som ønsker å gi andre skylden eller ta æren selv. Fakta er at politikere styrer økonomien mye mindre enn de liker å gi inntrykk av. Jeg er sikker på at en hver edruelig (dvs ikke frp) regjering ville ført en politikk som ville gitt omtrent samme renteutvikling, da tenker jeg på renteutviklingen under denne regjeringen, den forrige og den før der.

internasjonale konjukturer, råvarepriser osv, kan politikere ikke påvirke i vesentlig grad. Norges økonomi styres av verdensøkonomien og spesielt oljeprisen. Når både verdensøkonomien og oljeprisen går godt, er det klart at renta også går opp.

21.mai.2007 @ 12:10
Postet av: Harald Magnus

Til en som liker eksperter...
Takk for kommentaren, det du sier om internasjonle konjunkturer og verden rundt oss er viktig og riktig (selv om jeg ikke tok det med). Jeg tok ikke Frp-debatten, men også der er jeg enig: En vesentlig økning i offentlig pengebruk eller skatteletter øker presset i økonomien og renten vil stige, selv om Statistisk sentralbyrås modeller ikke sier så. Mellom de andre partiene er forskjellene neppe særlig vikig for rentene, selv om alle som er i opposisjon vil si det.

21.mai.2007 @ 12:16
Postet av: Alf Sivertsen

Hver gang når det er rødt i regjeringskorridorene så stiger renta.
De skal ha igjennom mange nye reformer og dette gjør at renta stiger. Alt for ekspansive budsjetter!!!

21.mai.2007 @ 12:25
Postet av: Harald Magnus

Til Alf
Tror din analyse er for enkel, og den stemmer ikke med den faktiske renteutviklingen i Norge de siste 25 årene. Kan du si hvilke perioder du ser på, slik at vi kan se nærmere på det?
Du tenker vel ikke på den siste nedturen i rentene fra 2002 til 2004? Den var drevet av internasjonale forhold og svak vekst i Norge - og at rente var for høy i 2002 (særlig vs. resten av verden), ikke av norsk økonomisk politikk (som i så fall måtte ha vært elendig for landet!)

21.mai.2007 @ 12:33
Postet av: G. K

Selv jeg skjønner at renta stiger når økonomien er god over hele verden og at renteøkningne kommer uansett regjering.
Men du skriver:Inntil videre kan du trøste deg med at det deg selv, meg og andre norske husholdninger som kan ta æren for at renten stiger.
Der er jeg ikke med deg; som mistepensjonist med kronisk sykdom sakker jeg bare akterut...hvert år får jeg og andre i samme situasjon mindre å rutte med og vi aner ikke hva kjøpefest er.
Og verre blir det fremover.
Ellers finner jeg mye glede i å lese det du skriver, men ingen trøst
Ha en god dag;-)

21.mai.2007 @ 13:03
Postet av: Harald Magnus

Til G.K
Betimelig kommentar! Selvsagt er det mange som ikke tar del i oppturen i norsk økonomi - og du er en av dem. Jeg skulle tatt inn et slikt forbehold. Heldigvis er de slik at de fleste på trygd også får økte inntekter og mer å rutte med, særelig har minstepensjonistenes inntekter økt mer enn andre pensjonisters over det siste 10-året. Det er heller eller flere som faller utenfor arbeismarkedet enn før; i alle fall er andelen voksne som er i arbeid på toppnivå igjen - og det bare Island som har flere i arbeid. Sysselsettingen blant eldre arbeidstakter øker også vanlig kraftig nå - og mange eldre får bere råd enn før. Det betyr altså ikke at jeg tro alle i dette landet har det bra!

21.mai.2007 @ 14:50
Postet av: Sos.øk student

Men det er slik at økt offentlig forbruk, har en effekt på etterspørselen og renta. Politikerne har fortsatt ansvar for å føre en politikk som er stabiliserende. Man kan ikke forvente at sentralbanken skal ta alt ansvaret for det. Hadde vi ført en kontraktiv finanspolitkkk de siste to årene hadde Gjedrem kunne økt renten i et mer passende tempo mhp kronekursen og temperaturen i økonomien.

Det er selfølgelig også viktig å skille utgiftspostene i statsbudsjettet. Noen poster har en større multiplikatoreffekt enn andre.

Tror Norge hadde vært litt rikere i 2010 hvis finanspolitikken hadde vært litt strammere. Hadde effektiviteten i kommunene vært litt bedre kunne vi fortsatt ha brukt mer penger på velferdsordninger og infrastruktur, uten at budsjettet stimulerer økonomien.

21.mai.2007 @ 16:32
Postet av: kapitalist

Synes du hopper helt over noe veldig sentralt. Nemlig hva pengene brukes på. Det har faktisk noe å si hvorvidt pengene dyttes inn i sektorer som er skjermet (offentlig sektor) ifht sektorer som er utsatt for konkurranse. Og ikke bare fordi konkurranseutsatt ofte er privat og vil bidra mer til "organisk" sysselsetting og bærekraftige skatteinntekter.

Se for deg at utgiftene til en gitt offentlig "etat" økes med 10%. Og anta at effekten av dette er at tjenestene "etaten" tilbyr forbedres med 8%. Hva skjer ? Jo, for å nå målet om en forbedring på 10% må man kanskje inn med 12%. Det kan selvfølgelig forekomme at det ikke oppstår noen slik "slakk" ifm hvisse offentlige utgifter, men i konkurranseutsatte sektorer vil en slik slakk ikke kunne vedvare i det hele tatt (dersom konkurransen altså er "fri").

Poenget mitt er altså at en forbrukerstyrt "kjøpefest" er mye sunnere enn en som styres og beskyttes av det offentlige, rett og slett fordi det forbrukere i Norge etterspør er varer og tjenester fra (stort sett) konkurranseutsatte bransjer. (Stort sett, fordi det øvrige vil være ting vi har fellekspasløsninger for - på godt og ondt).

21.mai.2007 @ 19:15
Postet av: bengt

ikke noe som overrasker,trenger vel ikke bruke oljepenger staten, når skatteinntektene øker og det nesten ikke brukes penger til annet enn store lønninger, i staten for tiden.Ellers skal det spares over en lav sko.

21.mai.2007 @ 22:34
Postet av: Harald Magnus

Til Sos.øk-student
Bra punkter, det er myndighetne som har avsvaret for å stabilisere, ikke du og jeg. Sånn sett er min tittel ikke så bra. Med jeg ville gjerne vise hva som hadde brakt økonoimen der den er i dag.
Ulike poster på statsbudsjettet virker forskjellig. En del modellberegninger tar hensyn til det, men det påvirker ikke konklusjonen om politikken.

Klart renten ville ha vært enda lavere om finanspolitikken hadde vært mye strammere, f.eks. 15 - 30 mrd mindre bruk av oljepenger per år. Men i så fall hadde jo politikerene motarbeidet Gjedrem som gjør hva han kan for å få opp inflasjonen! Husk at Norges Bank jo med åpne øyne gir gass i pengepolitikken for å få opp inflasjonen! Jeg tror det ville ha vært bra om renten hadde kommet raskere opp. Låneboomen og falle i sparingen hadde stanset tidligere og risikoen for ustabilitet etterpå ville ha vært mindre.

Renteøkningene har ikke skapt problemer på valutamarkedet. Om noe er NOK altfor svak, bedriftene har jo åpenbart en altfor god konkurranseevne, de påtar seg oppdrag som landet ikke har folk nok til å produsere!

Selvsagt, hadde produktiviteten i kommuene (eller staten eller bedriftene) vært bedre, ville verden selvsagt vært bedre. Men slike forbedringer er et langsiktig arbeid, og uavhengig av konjunkturer og renter som var mitt tema i dag.

22.mai.2007 @ 00:12
Postet av: Harald Magnus

Til kapitalist
Jeg har stor sans for kapitalismen,og lever godt i enskikkelig kapitalistisk institusjon, i meglerbransjen. Markedet løser mange behov, men vi har noe engang en stor offentlig sektor i Norge og de fleste andre land fordi markedet ikke løser alle problemer. Så driver også de fleste land stabiliseringspolitikk via finanspolitikken ved siden av pengepolitikken.

Det er forskjellige effekter på bruk av penger, helt riktig. Skattelette blir ikke fullt ut brukt (noe blir spart) og deler av det som blir bruk, blir dekket med import, mer enn de fleste offentlige utgifter. Men de siste årene har vekst i de offentlige utgiftene vært lavere enn normalt (mye under sentrum-høyreregjeringen) og veksten i fjor var moderat. Sysselsettingen har steget mindre enn normalt, delvis fordi reformer øker produktivteten (og de er sikkert mer å gå på) Offentlig sektor har altså ikke bidratt til å dra opp veksten i Norge de siste årene, det har privat sektor klart på engen hånd.

Ikke noe galt at det er bra vekst i privat etterspørsel og sysselsetting, jeg bare ville fortelle at det var det som hadde skjedd. (Men jeg lurer litt på hvor balansert oppgangen i privat sektor er. Husholdningens sparing, særlig nettofinansinvestreringene, har falt kraftig de siste årene og vi har halvveis ded til jappetid-nivå - og gjeldsveksten har vært uvanlig høy, som vekten i boligprisene. Historien har definitivt vist at ikke alle slike "rasjonelle valg av mange enkeltaktører" har endt opp i noen som blir rasjonelt eller bærekraftig for samfunnsøkonomien, etterpå. En svært lav rente fører ikke bare gode ting med seg!

22.mai.2007 @ 00:26
Postet av: Ragnar

God artikkel å lese for en samf.øk student Harald Magnus! Takk :)

22.mai.2007 @ 00:43
Postet av: kapitalist

Takk, er jo enig i det du svarer.

Burde kanskje vinklet mitt synspunkt litt anderledes. Mitt hovedpoeng var vel fordelingsmetoden som ligger til grunn for pengebruken.

Mao at man tar inne hoeye skatter som i mange tilfeller gir svake arbeids-insentiver, og saa bruker mye penger (stort olje-justert underskudd) paa et enormt velferdsapparat (norsk sosialisme) med liten kobling mellom finansoer (om det heter det) og forbruker. Neivel, saa har det ikke vokst like mye som foer i offentlig sysselsetting, men sett i forhold til naeringslivets cost-cutting etter 2001/2 maa det enda vaere veldig mye aa hente her. Iallefall staar jeg paa at effektiviteten er lavere enn i utsatte sektorer, og signaleffekten av aa oeke utgiftsrammene til det offentlige i en slikt opphetet oekonomi er svaert tvilsom.

Jeg mente absolutt ikke at en rente paa 2-3 % over lengre tid foerer saa mye godt med seg, ei heller den veldige skattefordelen paa bolig og skatte-ulempen (relativt) paa annen sparing. Men bobler i det private vil kurere seg selv (ved krakk om noedvendig). Offentlige bobler derimot, jeg vil gjerne se den statsministerkandidaten som gaar til valg paa aa kutte offentlig sektor med 15-20% fordi den ikke er baerkefraftig paa sikt.

Saa Halvorsen burde spart seg noen milliarder i budjettet. Hun burde spart disse til vi trenger dem. Eller enda bedre, hun burde ikke krevd inn den delen av skatten i det hele tatt, og samtidig gitt insentiver til sparing slik at det samme beloepet ble spart av befolkningen (+25% som man sparer paa ikke a samle inn skatten).

22.mai.2007 @ 04:12
Postet av: Kjetil

Dette er en feil dere gjør alle sammen,og du gjentar den i avslutningen din. Det er vel ganske enkelt opplåningen i næringslivet som er skyld i renteøkningen? Ikke i like stor grad vanlige private lånetakere? Merkelig at ingen legger skylden der den virkelig hører hjemme !
Kjetil W

22.mai.2007 @ 10:53
Postet av: Harald Magnus

Til Kjetil
Det er både opplåningen i næringslivet og i husholdningene som driver etterspørselen i Norge opp (og dermed renten). Over de siste årene har husholdningene økt etterspørselen (privat forbruk og boligbygging) mer enn bedriftene, selv om vi legger sammen oljesektoren og fastlands-bedriftene. Bedriftene øker gjelden noe raskere akkurat nå, men husholdningene har ligget i tet i lang tid. Tror vi får si skylddeling.

22.mai.2007 @ 11:25
Postet av: Martin

Til Kapitalist:

Når du sier at konkurranseutsatte sektorer er mer effektive enn offentlig sektor forutsetter du at all verdiskapning er like samfunnsnyttig. Fra mitt perspektiv er det å bygge en mangemillioners yacht med høyt bensinforbruk ikke bare unyttig, det er tilogmed samfunnsøkonomisk destruktivt, i likhet med at et overdrevet byråkrati også er destruktivt (i tillegg til unyttig) fordi det øker saksbehandlingstiden.

100.000 i året kan være forskjellen på totalt sammenbrudd i et hjem (og dertilhørende barn på Plata eller i psykiatrisk behandling) eller et stabilt oppvekstmiljø, eller det kan være en ny plasma-TV. Hva er mest effektivt? Og hvor mange prosent mer?

22.mai.2007 @ 13:05
Postet av: Kjetil

Takker for svar. Synes det i hver artikkel om dette, fremstilles som det er "deg og meg" sin skyld.Det jeg mente er at sentralbanksjefens grep har hatt en effekt for den private opplåningen men ikke for næringslivet. Medias vinkling forsetter allikevel med klandring av Kari og Ola. I min drømmeverden er det rentestyring av privatlån og næringslivslån hver for seg.
Kjetil W,lider ikke av renten,men prøver solidarisk å begrense forbruket.(litt)

22.mai.2007 @ 13:15
Postet av: NHH- student

Først litt skryt: Her på NHH er du best kjent som "Hans Majestet" Andreassen. Det skyldes ved siden av en rekke kåringer at du er en glimrende "public" formidler. Applaus!

Nok om det.

I makro er ansvarsfordelingen mellom finans og pengepolitikken at det er sistnevnte som skal 'styre' konjunkturutviklingen. 70', 80' og 90' tallet viste at alternativet ikke fungerer i en liten åpen økonomi som Norge. Finanspolitikken bør dermed ta for seg sosial utjevning. For konjunkturutviklingen er det viktigste at offentlig forbruk er forutsigbart, noe handlingsregelen er et verktøy for.

Noe jeg imidlertid føler ingen ('eksperter' eller politikere) nevner, er imidlert utjevningen mellom generasjonene. Oljeressursene tilhører både våre forfedre og våre etterkommere - ikke bare denne generasjonen. Hvorfor alltid denne smale diskusjonen om effekten på rentenivå?

Har De noen kommentar, Deres Majestet? ;)

22.mai.2007 @ 14:31
Postet av: kapitalist

Til Martin:

Det er mer effektivt fordi konkurransen ikke lar ineffektivitet overleve. Ville du kjøpt en båt (eller yacht) om den kostet deg 15% mer enn den var verdt ? Neppe. Ville du lagt deg inn på sykehus selv om du mente at det offentlig betalte 15% for mye for behandlingen din ? Sannsynligvis (du betaler mindre enn 1/4 500 000 av overprisen).

Nå prøver jeg ikke å sammneligne en yacht med et sykehusbesøk eller lignende. Noe er samfunnsunyttig, noe er samfunnsnyttig, noe er kanskje tilogmed samfunns-nødvendig. Bobler vil kurere seg selv, det er sånn det er, men den oppblåste boblen i offentlig sektor skal det veldig mye til å kurere.

22.mai.2007 @ 16:21
Postet av: Sos.øk student

Til Martin
Det er faktisk ikke slik at det å bygge en båt til mange millioner er destruktivt, samfunnsøkonomisk.
Pengene går til å betale for materialer, lønn og adk. I prisen til materialer inngår også mer lønn. Økt etterspørsel etter båter gir flere arbeidsplasser. Det fører til at staten nå heller får inn skatt fra "Ola" istedenfor å gi ham 210.000 kr i året i trygd. Ola har det personlig og følelsesmessig bedre siden han nå deltar i arbeidslivet.

Alt konsum er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Noen konsumvarer er bedre enn andre, men det finnes virkemidler man kan bruke for å vri etterspørselen fra en vare og til en annen.

22.mai.2007 @ 18:01
Postet av: Sos.øk student

Til Harald Magnus
Jeg ser poenget ditt med inflasjonen som Svein jobber med, men det finnes mange ting politikerne kunne ha foretatt seg for å lette på presset til Svein og økonomien som helhet pr.dags dato. Jeg vet om noen tiltak men ikke på langt nær alle.

Hva med å importere inflasjonen. Her kan man bruke flere virkemidler på kort og mellomlang sikt for å trekke importprisene litt opp.
Man kunne også ha endret retningslinjene til sentralbanken. Kanskje redusert kravet fra 2,5 til 2,0 som inflasjonsmål.

Er enig at kronekursen ikke i utgangspunktet er veldig utsatt, men de psykologiske effektene i markedet kan ofte være uforutsigbare.
Dette kan sammenlignes med at arbeidsledigheten går enklere opp enn ned. Eller f.eks at hvis en annerkjent økonom i Asia mener at en valuta kommer til å bli devaluert, men det finnes ingenting som vil tilsi at dette vil skje, så vil det fortsatt skje, siden markedet reagerer raskt.

Renten kunne gjerne vært 25-50 punkter høyere pr.dags dato.
Jeg mener at politkerne bør holde seg unna pengepolitikken, men at sentralbanken gjerne kunne hatt en litt større innflytelse på de store linjene i finanspolitikken.

Vi har en finansminister som ikke vet hva debit og kredit er engang. Vi har en finanskomite som ikke har peiling på økonomi, vi har en næringskomite som ikke har peiling på økonomi.
Medlemmene i komiteene er flinkere til å sveise og snekre enn å utarbeide økonomisk politikk!

22.mai.2007 @ 18:16
Postet av: Harald Magnus

Til NHH-student!
Takker for rosen! Jeg har skrevet flere ganger før om bruken av oljepengene. Jeg mener at det beste grunnen for å bruke litt mindre enn handlingsreglen de neste årene, er at vi har brukt mer enn vi hadde lovt oss del i flere år på forhånd.(det er mye viktiger enn renteeffekten!)
Lover å skrive mer om slike ting senere, også på denne bloggen!

23.mai.2007 @ 01:56
Postet av: Harald Magnus

Til Sos.øk-student
Tror du tar helt feil om vår finansministers innsikt i økonomi. Jeg tror har har en svært god forståelse - uten at jeg er enig med henne i alt og ett av den grunn! Det er flere som forstår seg godt på økonomi også på Stortinget, jeg har møtt flere av dem!

Jeg skrev at det er tøft å kritisere politikerne for å føre en ekspansiv finanspolitkk som fører til inflasjon, når Gjedrem gjør det han kan for å presse inflasjonen opp! (Særlig når politikken ikke var vært ekspansiv engang, i alle fall ikke før noen mindre bidrag i 2007).

Jeg blir ikke skremt over argumenentene om at kronen kan gå til himmels om vi får en rente som flere andre land allerede har (opp på 5-tallet). Det gikk galt i 2002, men da lå Gjedrem på 7 og de andre fra 1 til 3%. I dag er åpenbart næringslivets konkurranseevne altfor god, bedriftene etterspør mye mer arbeidskraft enn landet har!

23.mai.2007 @ 02:04
Postet av: Martin

Til HM:
Finnes det noe faglitteratur som støtter opp om synspunktene jeg presenterer her?

Til Sos.øk.student:

Du påstår at alt forbruk er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Jeg er helt uenig, eventuelt - det skyldes måten samfunnsøkonomene har valgt å definere produktivitet. Ja, forbruk fører til at penger flytter seg rundt, og det er fint. Men samtidig er ditt forbruk et mål på hvor mye av andres arbeidskraft som går med til å dekke akkurat dine behov. Skatt er å flytte noe av denne behovdekningsretten til kollektive behov, eller til personer som har større behov enn de har økonomisk "rett" til å få oppfylt.

Det å bygge en båt til mange millioner er destruktivt på to måter. 1) Den tærer på fellesressurser (teak fra regnskogen, energiforbruk i produksjonsprosessen, avfallshåndteringsbehov, øket CO2-utslipp, øket brenselsforbruk), 2) Den krever at mennesker bruker tid på å lage den, fremfor å gjøre noe annet.

I perioder hvor det er vanskelig å få jobb, og dermed få flyttet pengene rundt, vil øket omsetning føre til at mer arbeid blir utført. I dagens Norge vil det i stedet føre til at en annen oppgave ikke blir utført. Hvis vi sammenlikner en effektivt produsert yacht (100% effektiv, kanskje 5% nytteverdi) med f.eks. gode sosialtjenester (80% effektiv, 500% nytte) vet jeg hva jeg foretrekker. Ja, tallene er vilkårlige, men er kun ment for å understreke at effektivitet ikke er alt, og forbruk KAN VÆRE destruktivt!

23.mai.2007 @ 14:22
Postet av: Geir

Jeg er ikke økonom, og skal ikke gå for hardt inn på de økonomiske teoriene her.
Men jeg tenkte det var greit å komme Sos. Øk Student litt i møte her, fordi det faktisk er mange som klager over det stikk motsatte. Du kritiserer dagens politikere for ikke å ha greie på økonomi. Ja, godt mulig, det. Men samtidig vet man at svært mange av dem faktisk har sosialøkonomi i fagkretsen sin. Det er et av de fagene som er vanligst å studere for såkalte "broilere" - altså folk som har politiker som yrkesvalg og velger studier etter hva som gjør dem best skikket for en politisk karriere. Mange (undertegnede er ikke egentlig blant dem) mener at det er for mange slike i norsk politikk, men du gjør deg vel i realiteten til talsmenn for enda flere.
Joda, dagens finansminister er nok med sin fagbakgrunn formelt sett bedre kvalifisert til jobben som justisminister, men hun har da flusst med fagøkonomer under seg i departementet, og jeg regner med at de klarer å gjøre jobben sin, i tillegg til at de også belærer henne noe om det hun ikke allerede har lært som medlem av finanskomitéen over flere år.

27.sep.2007 @ 15:29

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5444643

Harald Magnus Andreassen

Harald Magnus Andreassen er en av nestorene i det norsk rentemarkedet. For tiden er han sjeføkonom i First Securities / Swedbank Oslo. Utdannelsen har han fra Universitetet i Oslo hvor han er utdannet samfunnsøkonom. Har har tidligere arbeidet i Bankforeningen, Econ og har vært sjeføkonom i First Securities/Swedbank Oslo (før kjent som Elcon) siden 1994. Andreassen har i mange år tronet på toppen av Prosperas-rankingen over norske makroøkonomer.

hits