Mangler landet folk?

Av Harald Magnus Andreassen - 23.apr.2007 @ 12:07

Norske bedrifter har aldri før rapportert om større mangel på arbeidskraft og det er mangel på alt, overalt.

Arbeidsledigheten har aldri falt raskere (i følge arbeidskraftundersøkelsen) og ledighetsnivået er det laveste på 20 år selv om arbeidsinnvandringen aldri har vært større. Vi ser klare tegn på at lønnsveksten tar seg opp. Da må det være et åpenbart problem at landet mangler arbeidskraft - og at vi trenger en storstilt arbeidsinnvandring og at vi må gå til land utenfor EU om vi ikke får tak i nok herfra. Et par statsråder mener at vi for eksempel kunne utdanne helse- og omsorgsarbeidere i fattige uland, la dem avtjene noen pliktår i Norge og så returnere dem til sine hjemland, slik at vi får 100.000 årsverk som vi mangler om noen år og u-landene får utdannede og erfarne helsearbeidere.


En bedrift mangler folk, ikke et land

Mye innvandring lar seg ikke lenger styre. Vi har lenge hatt et felles nordisk arbeidsmarked, nå får vi et felles europeisk arbeidsmarked - og EU utvides stadig. Forflytningene over landegrensene blir større enn før. Såfremt vi klarer å innpasse den nye arbeidskraften uten for store sosiale spenninger hos oss, er det i hovedsak bra. De som kommer får utnyttet sin arbeidskraft og evner bedre enn i sine hjemland og vi får tilgang på fleksibel arbeidskraft.


For en samfunnsøkonom er det likevel et tankekors at det nå er opplest og vedtatt at landet mangler arbeidskraft. Et land mangler ikke arbeidskraft, selv bedriftene samlet sett ønsker å ansette flere enn de som er tilgjengelige, vil en økonom si. Formålet med mye økonomisk politikk er å få det folket man har, i arbeid. Dersom man lykkes med det, vil arbeidsledigheten være lav og bedriftene vil melde om mangel på arbeidskraft. Det er derfor et sunnhetstegn at bedriftene sier at de mangler folk. Mangelen på arbeidskraft skal begrense veksten i en økonomi som er god!


Innstramminger
Dersom mangelen på arbeidskraft ble for stor, ville vi i «gamle» dager si at myndighetene måtte prøve å dempe etterspørselen for å få en balansert økonomisk utvikling over tid. Finanspolitikken kunne strammes inn ved skatteøkninger eller kutt i offentlige utgifter. Rentene kunne settes opp. Man ville prøve å få en sterkere valutakurs, slik at bedriftenes konkurranseevne ble svekket og de ikke påtok seg oppdrag landet samlet sett ikke hadde ressurser til å levere.


Ser vi på norsk økonomi i dag, er det åpenbart at veksten er mye høye enn normalt. Oppskriften burde være: Den økonomiske politikken må strammes inn.


Norges Bank trykker mindre hardt på rentefoten enn før, men er langt fra å bremse. Banken er (altfor) opptatt med inflasjonen, som fortsatt er lav. Finanspolitikken gir svakt gass; kanskje ikke så rart når handlingsreglen gir mer oljepenger til «lovlig» bruk. Og industrien skriker opp om at den frykter en sterkere krone, selv om bedriftene påtar seg flere oppdrag enn de klarer å utføre.


Gitt at den økonomiske politikken er som den er, er det i dagens konjunktursituasjon ikke nødvendigvis galt å trekke på arbeidskraftreserver i andre land. Men storstilt arbeidsinnvandring er fornuftig bare dersom det bidrar til å gjøre landet bedre å bo i på lang sikt for de som bor her i dag, ikke som en nødventil for en feilslått stabiliseringspolitikk.


BNP eller BNP per innbygger?
Arbeidsinnvandring kan berike det norske samfunnet, men de økonomiske fordelene er nok ikke så store. Vi kan tjene en slant på gjestearbeidere hvis vi satser på de unge og spreke, som vi betaler i laveste laget for å ta de jobbene gode nordmenn ikke ønske å ta og som vi sender ut igjen før de skaffer seg familie, blir syke og gamle uten at de får med seg noen pensjon eller rettigheter på norske velferdsytelser.


Men uten slik «flaks» i utvelgelsen av gjestearbeidere - som de fleste av oss  vil ha problemer med å forsvare -blir ikke vi som bor i landet her på forhånd rikere med økt arbeidsinnvandring. BNP (samlet verdiskaping) blir større, men ikke BNP pr innbygger, som hver av oss lever av. Innvandrere trenger normalt boliger, veier og skoler - og deretter sykehus og sykehjem, som oss andre. Vinninga vil gå opp i spinninga, også for staten.

Et land mangler altså ikke folk, det er det bedriftene som gjør, i alle fall under normale omstendigheter. Dersom offentlig sektor ikke klarer å få tak i nok folk til å utføre de velferdstjenestene folket ønsker, er problemet at konkurranseevnen for bedriftene for god. De etterspør mer arbeidskraft enn landet disponerer. Høyere lønninger, en sterkere valutakurs eller økte skatter vil løse det problemet, ikke et større folk.


Forslaget om å innføre 100.000 helse- og omsorgsarbeidere fra fattige u-land kan være bra, men kanskje ikke med alle de begrunnelsene som så langt er brakt til torgs.


Kommentarer:
Postet av: Illu

Kunne vi ikke prøve å få mer ut av de ressursene vi har i istedet for å utnytte billig arbeidskraft i andre land og øke energi bruken her hjemme? Når man ikke har mulighet til å skaffe mer ressurser så tvinges man til å se på andre muligheter, noe som burde være bra.

23.apr.2007 @ 21:33
Postet av: Dag Bjørndal

"Vinninga vil gå opp i spinninga" skriver Andreassen, uten å føre økonomiske argumeter.

Det er vanlig å anta at det som skjer frivillig er det som er lønnsomt.Arbeidsinnvandringen til Norge må antas å være lønnsom, inntil det er ført overbevisende argumenter for det motsatte. Våre politikere følger dessuten dette med et våkent blikk.

Den arbeidsinnvandringen som vi har sett til Norge de siste årene er en anne variant av den "folkevandring" som finner sted mellom Oslo og Akershus hver morgen, hvor tusner setter seg inn i bilen for å gjennomføre arbeidsdagen i Oslo. Dersom noen, på en eller annen måte, skulle klare å hindre disse gjestearbeiderne i å krysse grensen til OSlo, ville levestandarden synke både i Oslo og i Akershus.

24.apr.2007 @ 05:30
Postet av: Espen

Oppgangstider i 10 til 15 år.Så kommer krakket da skal vi dekke opp for alle som har arbeidsinnvandret og bosatt seg i norge. Oljeinntektene faller.De 1000 milliardene ja kansje noen tusen varer ikke lenge halvparten og kansje mer har gått med i børskrakket. 70 % arbeider i det offentlige og alt er nedslitt sykehus og skoler renner vannet gjennom tak og vegger vi kjører på veier som vi kansje skulle ta i bruk de bilene som vi sente til nødhjelp hvite lastebiler eneste som kommer frem,ja da blir det morro i detta landet.Ola dunk lever på skippertak,nei bruk heller pengene i en jevn strøm slik at innfrastruktur, sykehus, sykehjem og skoler holder en god standar til en hver tid.Vi må også bruke mindre slik at kloden varer noen år til ser ut til at vi løper om kapp for å få tak i det siste av alt.Hvorfor stresser vi slik, og når skal vi bruke all den tiden vi har spart.Vi burde klare oss med de folkene vi har i hvert land, tenk hvis hele værdens befolkning skal kreve like mye for å leve da trenger ikke bare norge folk men hele værden hvordan løser vi det hehe. God tur videre.

24.apr.2007 @ 11:12
Postet av: Tittentei

Sverige knakk den økonomiske ryggraden på innvandringen i sin tid.
Hva skal Norge gjøre når vi ikke har bruk for arbeidsinnvandrerne? Bruke alle oljepengene/trygdepengene for å fø på dem også etterpå eller sende dem ut igjen som Sweitserne gjør? Vi lar "kapitalinteressen" tjene pengene på dette,for så la "samfunnet/skattebetalerne" betale kostnadene med det! Dette er det samme som skjer gang på gang.

24.apr.2007 @ 12:48
Postet av: Milos Predalis

Landet trenger tjenester - ikke nødvendigvis folk. Poitikere og byråkrater mangler tydeligvis en vesentlig ting for å løse dette nemlig kreativitet koblet med evne til handling. Her er noen eksempler på slike konkrete tiltak som burde vurderes gjennomført:

1) Rasjonalisere og automatisere
Offentlige og private tjenester bør være en gjennomgripende nasjonal satsning da frigjøres masse ressurser

2) Legge bedre til rette for at unge som ønsker får bedre informativ, forberedende og økonomisk og økonimiske støtte for å ta utdannelse i utlandet

3) La pensjonister som ønsker få flytte periodevis eller helt utenlands få ekstra bonusutbetaling og alle trygde og pensjonsordninger dekket uten masse forbehold og unødvendig byråkrati som i dag

4) Insitamenter samt fjerne hindre for nordmenn til å dra ut i verden og starte business og tjenestyting ute for å levere konkurransedyktige tjenester tilbake til Norge (insourcing?)

5) Bestille og kjøpe målrettede og hardt tiltrengt FoU i det internasjonale markedet som tillegg til det lille vi klarer å produsere her hjemme

Det er lett å finne flere forslag. De overnevnte er ment å ikke øke inflasjonen. Vil ikke at heltidspolitikere med standpunktvegring skal knuse alle initiativ i startgropen:-)

mp

24.apr.2007 @ 13:56
Postet av: Dag Bjørndalen

Kommentar til Dag Bjørndal: argumentene for påstanden "vinninga vil gå opp i spinninga" (som her betyr at utgiftene vil utveie inntektene) presenteres jo tydelig ovenfor påstanden. Dessuten er det ikke snakk om å forby arbeidsinnvandring, men om vi skal bruke tid og krefter (kapital) på å ytterligere øke insentivene til dette. Akershus-folk jobber i Oslo, som f.eks. svensker gjør u klesbutikker på Karl Johan, og det er fint det. Men spørsmålet er om hvordan den økte etterspørselen etter arbeidskraft skal håndteres av staten, restriksjoner blir aldri nevnt. Tror kanskje ikke du forsto blogginnlegget til Andreassen.

24.apr.2007 @ 14:41
Postet av: lita

Det som ser ut til å være helt sikkert, er at den sinnsyke tidligpensjoneringen(AFP) som en viss Hågensen visstnok ansees som far for, var og er fortsatt en landsulykke av dimensjoner.
Det var en brøler som viser hvor lite virkelig god vurderingsevne det var i de kretser, når det sto om å vurdere følgetilstander av ordninger.
At LO, AP, SV samt en hel del andre fortsatt stiller seg bak denne ordningen, viser at denne brøleren var så stor at de har vondt for å vise det fram for alt folket ved å snu!
Det er den omvendte fjellregel de bruker.
Den lyder:Det er skam å snu i tide!

24.apr.2007 @ 16:59
Postet av: Harald Magnus

Til Tittentei: Hvilken innvandring var det svenskene knakk ryggen på? Jeg trodde de knakk ryggen etter at gjeldsboblen sprakk på starten på 90-tallet

24.apr.2007 @ 18:57
Postet av: Harald Magnus

Til Lita: Du har helt rett i at AFP ikke er bra. Vi får håpe ordningen gradvis blir faset ut som en del av pensjonsreformen. Jeg tror det er mange andre ordninger som også burde gås nøye etter i sømmene. Yrkesdeltakelsen er svært høy i Norge, men vi burde klare enda bedre!

24.apr.2007 @ 18:59
Postet av: Harald Magnus

Til Dag Bjørndal: Du har rett i at når folk gjør som de ønsker, blir ofte resultatet best. Det er derfor fri handel og kapitalisme fungerer bra. Handel over landegrensene gjelde flyttinger over landegrensene er ofte til fordel for alle. Men ikke alltid. Vårt samfunn trenger ikke være tjent med å "importere" en fattig tjenerklasse, som lever under andre kår enn oss andre. Vi akspterer å handle med fattige i andre land, men ønsker ikke å ha dem midt blant oss, selv om både vi og de fattige ville tjene på det.
Martin Feldman (og andre) har argumentert med at de økonomiske fordelene ved innvandring er begrenset, for de som bor i landet fra før, bl.a. fordi over tid ikke vil få mindre i lønn enn de bidrar med - og fordi de over tid belaster offentlige budsjetter med like mye som de bidrar med (og av og til mer). Fri innvandring og rause velferdsstater kan være et dessuten være problem, nettoen kan bli negatig - uten at jeg tror det er stort problem i Norge idag.

24.apr.2007 @ 19:09
Postet av: Harald Magnus

Til Espen: Det var da voldsomt til dommedagsprofeti. Jeg er ikke så pessimistisk. Vi får aldri 70% ansatte i off. sektor (hvor mange jobber der i dag, tror du?). Vi må organisere oss dumt om vi på sikt ikke klarer å sysselsette også innvandret arbeidskraft i fremtiden. Mitt poeng er at jeg ikke er sikker på at det rent økonomisk er en stor gevinst med stor arbeidsinnvandring, i alle fall at dagens argument om at "Norge mangler arbeidskraft" overhodet ikke holder. På andre områder kan innvandring gjøre vårt samfunn rikere, slik det ofte har vært gjennom historien

24.apr.2007 @ 19:12
Postet av: Harald Magnus

Til Milos:Norsk økonomi er svært produktiv og omstillingsdyktig, det er derfor vi er så rike (olje betyr mindre enn de fleste tror). Det vil alltid være en kamp for å bli mer produktiv, mer i offentlig sektor enn i privat (i privat sektor overlever ikke bedrifter som ikke holder tritt). Jeg tviler på at vi trenger å lage særordninger for pensjonister, studenter eller bedrifter som vil ut av landet - men heller ikke legger kjelker i veien. Vi har svært mange studenter i utlandet, ordningene må være ganske gode.

24.apr.2007 @ 19:16
Postet av: MF student

Naturlig med litt presset arbeidsmarked i akadeikersektoren. Først i år ser man effekten av at man har gått fra 4 til 5 årig utdanning ved flere studier. Første masterkull etter ny reform går ut i 2008. Det betyr at undertegnede istedet for å gå ut som sivilmarkedsfører til sommeren som arbeidssøker, må gå et år til.... Mulig dette har en marginal effekt, men bidrar helt sikkert ikke til å bedre situasjonen.

24.apr.2007 @ 22:22
Postet av: ?

De fleste jeg kjenner kunne gjerne tenke seg å jobbe mer overtid, men de gjør det ikke siden beskatningen er så høy at det er bortkastet tid. Ved å øke toppskatten ville nok mange arbeidstimer blitt realisert.

Synd egentlig at politikerne ikke ønsker at befolkningen skal tilegne seg økonomiske verdier.

Veldig moro å høre statsministeren uttale at han heller vil ha hjelpepleiere enn aksjespekulanter, det var en god følelse å se at jeg må betale 422000,- i kapitalskatt med den uttalelsen i minne. Ingen pensjonspoeng får jeg heller, bare pepper fra Kristin og Jens som vanlig.

Gleder meg til å flytte fra Norge.

24.apr.2007 @ 22:43
Postet av: Ulf Larsen

Når det gjelder arbeidsinnvandring fra fjerntliggende områder (utenfor EU) er det vel grovt sett to muligheter; den vi har idag med arbeidstaker + familie, og så den de praktiserer i Gulfstatene. Den siste betyr stor import av arbeidskraft fra India, Pakistan, Sri Lank med lav lønn og svært få rettigheter. Denne siste varianten vil nok hjelpe på arbeidskraftmangelen og øke vår BNP pr innbygger, men er det det politikerne ønsker?

Selv er jeg prinsipielt for at man skal kunne reise og arbeide hvor man vil, fordi jeg selv ønsker denne muligheten; da kan jeg ikke nekte andre det. En storstilt import av arbeidskraft er dog enten uten virkning (arbeidstaker med familie), eller umoralsk (arbeidstaker uten rettigheter).

Men vi har store reserver, uføretrygdede, pensjonister som vil jobbe men ikke kan fordi de blir straffet, et voldsomt subsidiert jordbruk som bør slankes osv.

Som en siste interessant mulighet for ekstra arbeidskraft: Outsourcing basert på norsk språk. Hva med callsentre i f.eks Sri Lanka hvor de som arbeider der kan norsk, arbeider etter norske rutiner og regler og leverer tjenester til Norge? Dette skjer allerede i dag, i stor målestokk, men på engelsk, i India. Hvorfor ikke lære opp ett hundre tusen unge i et land, feilfritt norsk - og la de jobbe for oss via telefon og internett? En vinn-vinn situasjon vil jeg tro.

25.apr.2007 @ 08:40
Postet av: Harald Magnus

Til MF-student: Lang studietid er ikke bra, men bare dersom man ikke lærer noe! Det er vel for tidlig å evaluere gradsreformen, men hensikten var vel at flere kunne komme raskere gjennom studiene enn før. Uansett er nok bidraget fra lengre studietid for noen et marginalt bidrag til et strammere arbeidsmarked

25.apr.2007 @ 08:40
Postet av: Harald Magnus

Til Ulf Larsen: Tiltredes på alle punkter! Fri forlytnig av folk er stort sett er gode, jeg ønsker det jo for meg selv! Du formulerer dillemmaet innvandring uten virkning eller umoralsk innvandring bra! Jeg synes ikke dette er klarlagt i norsk debatt. Så har du helt rett i vi MÅ ha mye å hente blant de som står utenfor arbeidsmarkedet. Det skal ikke mye til før samfunnet tjener mye og offentlig sektor sparer mye - som kan kutte skattene.

Til anononym: Det er bra med lavere skatter, men jeg tviler på at dagens marignalskatter dreper innsatsviljen blant de som godt innenfor arbeidsmarkedet (med utdanning, bra jobb). De fleste forskerne mener at skattene er viktigere for de i ytterkanten av arbeidsmarkedet og lavere skatter på lave inntekter kan være viktigere enn lavere skatter for de av oss som tjener godt.

25.apr.2007 @ 08:48
Postet av: Espen

Var satt veldig på spissen mitt forrige innlegg, men det jeg egentlig mener er at vi lever i et enormt forbrukssamfunn.Hvert menneske i norge trenger så enormt med resusjer i løpet av et liv slik at vi alle må ha et årsverk til å serve oss gjennom livet i form av helsearb,politi, skattevesen, tilsyn,osv.Hvis vi regner med alle som mottar trygd,pensjon, sykmeldte over 2 uker og arbføre offentlige ansatte.Hvor mange er dette i forhold til utførende i arbeid i løpet av et år.Når alle andre fattige land skal forbruke i samme stil som rike land i dag,da har vi vel et problem med og skaffe folk til oppgavene.Vi står muligens også ovenfor store utfordringer når det gjelder klimaendringer,dette kommer til å kreve enormt med arb kraft.De neste generasjoner trenger ikke en stor pengebinge og en nedslitt jordklode.Men et bærekraftig samfunn og da må vi lære oss og leve litt anneledes. Forbruke mindre mens vi lever.Hvor mye unødvendig forrurenser vi med ting vi strengt tatt ikke har bruk for.Eks en sykkeltur til fordel for hvileløs shopping av unødvendige ting.Bedre helse = mindre behov for helsearb.Litt her og litt der blir enormt på verdenbasis.

25.apr.2007 @ 11:49
Postet av: Richard

hei,
Hvis strømprisen hadde gått i været slik som fryktet i vinter ville det ha påvirket kpi.
Ville vi da ha fått tidligere rentehevninger hvis det ikke hadde regnet i hele vinter?

19.mai.2007 @ 19:37
Postet av: Harald Magnus

Hei Richard,
nei vil ville helt sikkert ikke ha fått flere renteøkninger om det ikke hadde snødd og regnet i vinter. Norges Bank ser knapt nok på strømprisen og samlet KPI-vekst når renten settes. For det første vurderer banken den faktiske prisveksten ut fra KPI renset for energi og avgifter, den såkalte KPI-JAE nettopp fordi strøm- og delvis bensinprisen kjører KPI samlet opp og ned, uten at det sier noe om det underliggende prispresset i økonomien. For det andre prøver banken å sette renten slik at inflasjonen på mellomlang sikt (rundt 1 - 3 år) blir i nærheten av inflasjonsmålet. Om strømprisen går opp eller ned i år, påvirker ikke inflasjonsutsiktene flere år fram i tid. Dersom strømprisen stiger mye lenge, slik at det fører til økte lønnskrav og økt prisvekst på andre varer å tjenester, kan det føre til noe høyere renter. På den annen side fører en brå oppgang i strømprisen til at husholdninger og bedrifter for mindre penger til andre formål. Det trekker i retning av lavere rente! Så du kan nok ta det med ro: Norges Bank ville ikke ha sparket med rentefoten på et folk som lå på bakken med "strømsjokk"!

20.mai.2007 @ 12:23

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5420640

Harald Magnus Andreassen

Harald Magnus Andreassen er en av nestorene i det norsk rentemarkedet. For tiden er han sjeføkonom i First Securities / Swedbank Oslo. Utdannelsen har han fra Universitetet i Oslo hvor han er utdannet samfunnsøkonom. Har har tidligere arbeidet i Bankforeningen, Econ og har vært sjeføkonom i First Securities/Swedbank Oslo (før kjent som Elcon) siden 1994. Andreassen har i mange år tronet på toppen av Prosperas-rankingen over norske makroøkonomer.

hits